Pokerstrategier

Finn din spillestil

poker snakker man gjerne om tight eller løst spill, og om aggressive eller passive spillere.

Løst spill

Å spille løst betyr at du tar sjanser og spiller flere hender enn dem som er statistisk mest fordelaktige.

Tight spill

Å spille tight innebærer at du venter tålmodig på gode starthender før du blir med. Du tar ingen sjanser.

Aggressiv

En aggressiv spiller vil styre spillet og satser og høyner ofte. Iblant vil en aggressiv spiller skremme de andre spillerne til å kaste seg. Med aggressivt spill kan man vinne potten selv om en annen har en bedre hånd.

Passiv

En passiv spiller lar andre spillere styre spillet og avgjøre pottens størrelse. Med passivt spill følger man etter og vinner kun når man har den beste hånden ved bordet.

Velg hvordan du handler

Idealspilleren beskrives ofte som tight aggressiv. Det betyr at man handler rasjonelt og venter på mulighetene, men at man handler aggressivt de gangene man anser at sjansene er gode.

Jo flere spillere det er rundt bordet, desto viktigere er det å spille tight. Med færre spillere kan en løs aggressiv strategi være en måte å vinne på.

Når du har spilt en stund kan du begynne å tilpasse din spillestil etter dine motstandere, og veksle mellom tight og løst spill avhengig av antall motstandere og deres opptreden.

Velg dine motstandere

Din første beslutning er å velge størrelsen på bordet. Strategien for et timannsbord er helt annerledes enn for et bord med kun to spillere (heads up). Velg en type og størrelse bord, og hold deg til dette til du behersker nivået godt.

Generelt kan man si at det er vanskeligere å spille uten nivå og grense for innsatsen enn det er å spille med en innsatsgrense, og at det er vanskeligere å spille ved et fåmannsbord enn ved et timannsbord.

Benytt statistikken

Benytt vår statistikk i Lobbyen til å velge rett bord. Det viktigste tallet er prosent på bordkortene (% flop). Dette tallet viser hvor stor andel av spillerne som betaler for å se de første tre felleskortene (flop), noe som er et mål for hvor løst eller tight spillet er. På et timannsbord er 25% veldig tight, mens 40% eller mer indikerer et ganske løst spill.

Et annet tall er den gjennomsnittlige potten. Stor gjennomsnittlig pott betyr at flere spillere har bidratt til potten og indikerer løst spill ved bordet. Du bør sammenligne den gjennomsnittlige potten med nivået som er satt for nettopp dette bordet. 

Velg motstandere

Du har muligheten til å se på et bord og på spillet der før du slår deg ned. Benytt denne muligheten og skaff deg en følelse for hvordan spillet ser ut og hvem motstanderne er. Studer nøye og benytt gjerne funksjonen Player Notes til å gjøre små notater om hvordan folk spiller. Du bør først og fremst forsøke å avgjøre om disse spillerne er bedre eller dårligere enn du selv. Unngå spill der det er mange høyninger før og rett etter de første tre felleskortene (flop), og også spill der det ser ut til at én eller to spillere vinner fra alle andre. Ekstremt aggressive spillere kan være haier eller fisker, og dersom du anser deg for å være nybegynner eller bare middels erfaren bør du nok helst holde deg unna dem.

Lær deg å lese kortene

Når felleskortene legges ut svinger spillet. Du må ta en beslutning: skal du være med i andre budrunde eller ikke? Beslutningen handler om å lese kortene og motstanderne. Din strategi for hvilke håndkort du spiller med benyttes sikkert også av andre. Tenk gjennom hvilke mulige kombinasjoner som kan skapes med de tre første felleskortene (flop).

Flop – de tre første felleskortene

Dersom de tre første felleskortene (flop) ikke passer med dine håndkort, kaster du deg. Det er dyrt å håpe på at du skal få noe dersom du ikke allerede har fått en rimelig god hånd med de første fem kortene.

Et par på hånden som ikke har gitt en tress er ikke mye å samle på dersom ikke alle kortene på bordet er lavere enn ditt par. Sjansen for å forbedre posisjonen din er meget liten.

Et åpnet drag for straight eller flush etter de første tre felleskortene (flop) er et godt utgangspunkt. Sats (bet), høyne (raise) eller syn (call).

Straight som mangler et hullkort er normalt ikke til å satse på. En slik straight har fire utganger (outs), hvilket betyr at det finnes fire kort i stokken som kan fylle din straight. En vanlig strategi er å syne (call) etter floppen dersom dette er billig, for så å kaste seg dersom du ikke får straight med det fjerde felleskortet.

Turn – det fjerde felleskortet

Når vi kommer til det fjerde felleskortet (turn) øker innsatsene. Her er det muligheter for å vinne eller tape stort. Hvis du lykkes i å høyne to ganger på det fjerde kortet for så å vinne potten har du spilt perfekt.

Syning etterfulgt av høyning (check-raise) er en god metode dersom du sitter først og har en god hånd. Da gir du ikke motstanderen mulighet til å lese deg eller hånden din.

En satsning eller høyning på turn betyr nesten alltid at spilleren har en god hånd.  Dersom flere spillere er med i potten, er det sikkert noen av dem som har riktig gode kort, f.eks. tress, straight eller flush.

Sats ikke på en ufullstendig hånd på turn. Å syne (call) er helt i orden, men å satse (bet) eller høyne (raise) er som oftest feil (med mindre du tror du kan skremme motstanderen til å kaste seg).

River – det femte felleskortet

Du bør syne en svak hånd dersom du har en sterk hånd. Dersom du har en hånd som var god etter de tre første felleskortene, men som ikke ble bedre med det fjerde og det femte, er det best å starte med å passe (check). Det er best ikke å satse fordi en svakere hånd da vil kaste seg, mens en sterkere hånd sannsynligvis høyner og gjør at du taper mer penger enn nødvendig. Dette er en typisk situasjon med høy-risiko-uten-gevinst.

På det femte felleskortet er det ofte så mye penger i potten at det er verdt å syne en liten satsning (call), selv om du er usikker på om du har den beste hånden.

Skremmekort

Skremmekort på bordet er fellekort som kan skape gode hender for andre spillere. Skremmekort reduserer sannsynligheten for at du skal vinne. Eksempler på skremmekort er:
– tre kort i rekkefølge eller nær hverandre – kan gi noen en straight
– to kort i rekkefølge – kan gi noen to par ettersom sekvenskort ofte spilles.
– en tokorts farge på bordet reduserer kraftig muligheten for å vinne med en straight. Ett av fire kort som du venter på kan gi en annen en flush!

Limit Hold´em

Forskjellene mellom budsystemene i Limit Hold’em og No Limit Hold’em gjør at matematikken blir veldig viktig i Limit, mens matematikkens betydning i No Limit i høy grad varierer med bord og spillere, selv om den selvfølgelig alltid må tas hensyn til. Pottodds er en viktig faktor i No Limit, og også ganske viktig i Limit, men konseptet er meget forskjellig mellom disse spillene.

Der man i No Limit behøver erfaring og kunnskap om de andre spillerne ved bordet for å kunne regne ut hvilken størrelse på potten man kan forvente på neste felleskort, er det i Limit relativt lett å forestille seg hvor stor potten kan komme til å bli. Derfor er det også lettere å gjøre matematisk korrekte analyser av pottodds for hver pott.

I Limit vil man derfor kunne benytte en noe mer fast spillestil enn i No Limit, der man hele tiden må tilpasse seg og endre tempo. Dette gjelder i alle fall for spill med ekte penger. I Limit spiller altså matematikken en noe viktigere rolle enn i No Limit, mens psykologien blir litt mindre viktig.

No limit Hold´em

I NL kan man som kjent satse hvor mange av sine spillechips man måtte ønske, i stedet for de faste summene man kan satse i Limit. Bortsett fra det faktum at det påvirker matematikken (hvordan man regner pottodds), påvirker det også hvor mye informasjon man kan formidle til de andre spillerne og hvor mye informasjon man selv kan få av dem.

Gi ingen ledetråder

Hvor mye du betaler kan gi ledetråder om hvilken hånd du sitter med. Nybegynnere har en tendens til å satse lite med en dårlig hånd og mye med en god hånd. Spillere som er litt bedre forsøker i stedet å villede motstanderne med sin bud, og vil f.eks. satse mye med en dårlig hånd og lite med en god hånd. Det beste er derimot vanligvis å gi så lite informasjon som mulig med dine satsninger, og det gjør du ved å maskere dem, dvs at du satser standardiserte beløp.

En høyning før floppen, dersom du er den første til å handle, pleier f.eks. å bestå i at du satser 3 ganger stor blind (BB), dvs at når BB er 20 høyner du med 40 og legger altså inn 60. Ofte legger du deretter til en BB for hver spiller som har synet før du selv handler, slik at dersom to personer har synet BB på 20, betaler du kanskje 100 i stedet for 60. Er du konsekvent med dette kan andre spillere ikke danne seg noen oppfatning av hvilken type hånd du har, annet enn at du har en hånd som du anser at du kan høyne med.

Etter floppen

Etter floppen pleier man derimot ikke å følge helt det samme mønsteret, man pleier altså ikke å satse 3 ganger potten hver gang man skal satse, fordi dette ville være å satse for mye i forhold til pottens verdi. Man pleier derimot å satse summer som står direkte i forhold til pottens verdi. Hvis det ligger 200 i potten og du har høyeste par med en god kicker og derfor vil hindre at noen syner deg med et flushdrag, er det normalt sett korrekt å satse 200, dvs den samme summen som allerede ligger i potten. De tre vanligste summene å satse på eller etter floppen er 0,5 x potten, 1 x potten eller 2 x potten, litt avhengig av hva du vil oppnå.

Hvis du f.eks. har høyeste to par når potten er stor, og det ligger to kort i samme farge ute, vil du sannsynligvis ikke gi noen annen spiller sjansen til å få en flush. Da kan det være verdt å ta hardt i og satse det dobbelte av pottens størrelse.

Når du satser to ganger pottens størrelse har du imidlertid også gitt en viss informasjon om verdien av hånden din. Den overlegent vanligste (etter floppen) innsatsen i NL (muligens bortsett fra All-in) er den summen som ligger i potten, dvs «å satse potten».

Å velge bord

No Limit og maksimalt innkjøp

På NL-bordene er det normalt et maksimalt innkjøp. Vi anbefaler at du alltid kjøper inn maksimumsbeløpet. Hvis dette virker for mye, bør du sette deg på et bord med lavere blinder, og med lavere maksimalt innkjøp. Ulempen med å sette seg på et NL-bord med mindre penger enn maksimalinnkjøpet er (i tillegg til det faktum at du må spille for mange tvilsomme hender for å få råd til blindene) at proffene som sitter ved NL-bord ofte vil se det som en svakhet å sette seg med mindre enn maksimumsbeløpet, og dermed vil de gå ut fra at den som kjøper inn for få spillechips er en dårlig spiller. Det har de også som regel rett i. Å sette seg med mindre enn maksimumsbeløpet gir unødvendig informasjon til dine motspillere.

Bord med få spillere

På såkalte shorthanded tables, bord med maksimalt 6 spillere eller færre, må du spille med flere hender og mer aggressivt enn på et fullt bord. Det er to årsaker til dette: at du sitter på blindene en større andel av hendene du spiller (og derfor må vinne flere hender for å dekke kostnadene med blindene), samt at gjennomsnittshånden er dårligere blant 6 spillere enn blant 10, og dermed er dine hender altså verdt litt mer. Du vil naturligvis fremdeles, statistisk sett, få like mange gode starthender som dine motspillere, men i stedet for å ha best hånd hver tiende gang kortene deles ut har du nå best hånd hver sjette gang. En spiller som liker å spille mange hender og som spiller aggressivt, kan altså med fordel velge et bord med færre spillere, mens en mer konservativ spiller kanskje bør velge et fullt eller nesten fullt bord.

Spillerne som sitter ved bordene

Hvis du spiller i en klubb eller på et kasino må du kjenne spillerne for å kunne velge et godt bord å sitte ved, ellers bør du studere bordet en stund før du setter seg. På Internett derimot finnes det på de fleste nettsider informasjon som kan hjelpe deg til å finne et mer lønnsomt bord. Det er informasjonen om hvor mange spillere som gjennomsnittlig ser hver flopp, og hvor stor gjennomsnittspotten er. Hvis du er en tight spiller kan det være en fordel å velge et bord der mange spillere ser hver flop, og der pottene er høye. Er du en aggressiv spiller er det ofte bedre å velge et bord med mindre potter, der spillerne spiller et lavere antall hender. Hvis du er en tight spiller bør du fremfor alt være forsiktig med bord der pottene er store, men der få spillere ser hver flop. Det kan tyde på at det sitter en ”galning” ved bordet og deler ut gratis penger, hvilket i så fall er bra. Men det kan også bety at de fleste spillere ved bordet er tighte og aggressive, hvilket er hva de fleste tighte spillere ikke vil møte.

Posisjon og starthender

Posisjon er det mest grunnleggende konseptet i alle former for poker, og det er kanskje det aller viktigste i Hold’em. Dersom du ignorerer posisjon har du veldig lite nytte av dine andre pokerkunnskaper. Å sitte i posisjon betyr at du handler sist. Jo senere du handler desto bedre posisjon har du, fordi du vet mer om de andre spillernes hender når det er din tur enn dersom du sitter i en tidligere posisjon.

Sen posisjon – et overtak

I en senere posisjon vet du også mer om hvilke pottodds du kan forvente deg å få i en hånd. Den som sitter i sen posisjon har til og med et visst psykologisk overtak mot den som sitter i tidlig posisjon. For å hjelpe lesere som ikke er så velkjente med posisjonsbegrepene har vi laget en inndeling av posisjonene. Se diagrammet nedenfor.

Spilleren med A7 i kløver sitter altså i posisjon, og har fordelen med å handle sist i alle budrunder (utenom den første budrunden, da spilleren som sitter på BB får handle sist). Jo senere posisjon du sitter i, desto flere ulike typer hender er lønnsomme å spille.

Hvis du spiller A♣7♣ med 2 andre spillere i potten og floppen kommer 3♠9♥A♠, er det ikke usannsynlig at en annen spiller også har et par i ess, men med bedre kicker. Sitter du da i en tidlig posisjon er det som regel betydelig dyrere å finne dette ut enn om du sitter i en sen posisjon. Å spille en hånd som A♣7♣ i en tidlig posisjon er oftest dyrere enn det er lønnsomt. Hvis det sitter noen bak deg med en dårligere hånd, er det ikke ofte du får godt betalt for hånden din, men dersom noen derimot sitter bak deg med en bedre hånd, da kan det bli dyrt. Jo bedre hånd du har, desto mindre risiko er det for at noen sitter bak deg med en bedre hånd, og det samme gjelder for hvilken posisjon du har. Jo senere posisjon du sitter i, desto mindre er risikoen for at noen sitter bak deg med en bedre hånd. Med andre ord, jo senere posisjon, desto dårligere starthender kan du spille (mange hender bør allikevel aldri spilles).

Anbefalte starthender

Nedenfor følger en tabell over anbefalte starthender. I veldig mange tilgjengelige pokerbøker og -artikler finnes slike tabeller, og de er alltid litt forskjellige. Det viktigste er ikke eksakt hvilke hender du spiller, men hvordan du spiller dem. Tabellen er der kun for å gi deg en idé om hva slags hånd som er spillbar i hver bestemte posisjon. Når vi skriver at en hånd er spillbar i en bestemt posisjon, mener vi heller ikke at du skal spille den hånden i den posisjonen uansett. Det finnes mange situasjoner der f.eks. K♠Q♠er en helt uspillbar hånd i en tidlig posisjon. For å vite hvordan og når du skal spille en bestemt starthånd kreves det ytterligere informasjon.

Suited

Unsuited

Tidlig posisjon AK, AQ, AJ, KQ AA, KK, QQ, JJ, AK
Midtposisjon AT, KJ, KT, QJ, T9, 89, 78 TT, 99, 88, 77, AQ, AJ, QK
Sen posisjon Ax, Kx, QT, Q9, J9, J8, 67, 56, 45 66, 55, 44, 33, 22, AT, KJ, KT, QJ, QT
Posisjon T8, T7, 97, 96, 85, 84, 75, 74, 34, 32 T9, 98, 87, 76, 54

Denne tabellen går ut fra et gjennomsnittlig Hold’em bord. Hender som i tabellen er angitt for en tidligere posisjon kan naturligvis også spilles i en senere posisjon. Hender som overhodet ikke finnes i tabellen bør du helt og holdent unngå å spille, hender som f.eks. J♠5♠. Avhengig av hvordan andre ved bordet spiller, kan du spille visse hender i en tidlig posisjon som du ellers bare ville spille i en sen posisjon. Dette avhenger av hvilke pottodds du kan komme til å få, hvor aggressivt spillet er og gjennomsnittlig hvor mange spillere som spiller hver pott. Etter hvert som du blir bedre i Hold’em kan du også avvike mer fra å spille anbefalte starthender.

Odds – sannsynligheter

Dersom du kjenner til sannsynligheten for at visse ting skal kunne skje, kan du virkelig forbedre spillet ditt. En god pokerspiller kan de viktigste sannsynlighetene utenat, men hvis man vil ha full kontroll må man benytte en oddstabell.
Outs
Outs er en verdi som angir hvor mange kort det er i stokken som kan forbedre hånden din.
Odds før flop
Angir sannsynligheten for å få en bestemt starthånd.
Odds på flop
Angir sannsynligheten for å få treff på sine håndkort når de første tre felleskortene (flop) legges ut.
Odds etter flop
Angir sannsynligheten for å få treff på det fjerde (turn) eller femte (river) felleskortet.
Pottodds
Angir forholdet mellom innsatsen du må gjøre og størrelsen på potten.

Potodds

Pottodds betyr hvor mye du kan forvente deg å vinne i en pott, i forhold til hvor mye du må betale inn i potten for å kunne vinne den. Dersom pottoddsen i en hånd er 4:1, behøver du altså å ha minst en sjanse på 4:1 til å vinne hånden for at det skal være lønnsomt å spille den. Helst skal odds mot at du vinner være lavere.

Eksempel på pottodds

For å gi et eksempel: du spiller $2-$4 Limit Hold’em. Du har ♦J♦, og på bordet ligger 9♦2♣6♦A♥. Det er ikke sannsynlig at du vinner denne hånden med mindre du får flush på river. Sjansen for at du skal få flush er 19,6% (se oddstabell), hvilket gir odds 4,1:1.

I potten ligger $9 og din motspiller satser sine siste $4. Potten blir da $13 og det koster deg $4 å forsøke å få flush. Pottodds er 13:4, dvs 3,25-1. For å kunne syne her må du ha pottodds på minst 4,1:1, fordi dette er odds for at du skal få flush.

Hvis du spiller sammen potten 100 ganger på rad, og syner hver gang, kommer du til å vinne $260 på de 20 gangene du får flush (20 x 13), mens du taper $320 de 80 gangene du ikke får flush (80 x 4). Dette betyr at du kommer til å tape $60 i det lange løp. I dette tilfellet er pottodds mot deg.

Bruk pottodds på riktig måte

Når du regner ut pottodds må du også ta andre faktorer med i betraktningen. I eksemplet er det en risiko for at din motspiller har flushdrag med esset, og at din flush dermed ikke er god nok til å vinne hånden. Det er også mulig at han bløffer og at dine Q♦J♦ allerede er den beste hånden. Det er også muligheter for at din motspiller sitter med f.eks. 9,10 og at du dermed kan vinne hånden hvis det kommer en dame eller en knekt på river, utenfor fargen. Slike muligheter er vanskeligere å regne ut, og for at du skal kunne regne riktig må du i tillegg kjenne motspilleren.

Bløffe

Et viktig element i poker er å føre noen bak lyset. Bløff er det best trikset i poker. Selvfølgelig er hensikten med en bløff å få andre spillere til å tro at du har bedre kort enn det du virkelig har, og fremfor alt bedre enn hva de selv har.

Mange nybegynnere liker tanken på å kunne bløffe, og misbruker derfor dette våpenet.

Noen typiske grunner til å bløffe

  1. Når det ikke er så mange spillere i potten – fordi det er letter å lure noen få enn en mange.
  2. Når du spiller mot en ganske tight spiller – fordi de kaster seg ofte
  3. På det siste kortet (river) – fordi dine motspillere vet ikke at din hånd sprakk.
  4. Du sitter sist og alle andre har synet uten innsats (check) – fordi de kaster seg hvis de tror at du har en god hånd.
  5. Du satset på håndkortene og sprakk – fordi de andre ikke vet at du sprakk.
  6. Du vil skremme de andre – fordi du har vunnet flere ganger med gode hender og de tror at ”nå kommer han igjen”.
  7. Når de første tre felleskortene (flop) er dårlige – fordi de fleste kaster seg automatisk.
  8. Når det finnes et par på bordet – fordi du kan late som om du har en tress.

Halvbløff

En halvbløff er når du egentlig ikke har noe, men du har sjansen til å få en riktig god hånd hvis du får rette kort senere.

Slowplaying

En variant av bløff er når du har riktig gode kort, men er redd for å skremme bort spillere hvis du spiller for aggressivt. Du kan da spille som om du ikke har så gode kort og bare vil henge med og håper på å treffe. På det fjerde eller femte kortet høyner du for å ta hjem en skikkelig pott.

Forutsigbare pottodds

Forutsigbar pottodds betyr at vi regner med penger som enda ikke ligger i potten, men som sannsynligvis kommer til å havne der. For å ta foregående eksempel: la oss si at din motspiller ikke kommer til å gå all-in på turn, han har penger igjen. La oss også si at han handler først og at han, uansett hva som kommer på turn, vil satse $4 og deretter syne din høyning på $4 til. Da betaler du i så fall ikke $4 for å vinne $13, men for å vinne $21. Ettersom du kommer til å kaste hånden din hvis du ikke får flush betyr dette at du ikke lenger har fullt så ufordelaktige pottodds, men at presumptive pottodds er 21:4 (eller 5,25:1). Dermed har du plutselig odds for å syne, fordi odds mot å fylle flushen bare er 4,1:1.

Den kompliserte virkeligheten

I virkeligheten har man naturligvis aldri en situasjon som er så bombesikker. Hvis din motspiller er veldig aggressiv og ofte vil se en showdown, er det kanskje 80% sjanse for at han legger inn $8 til hvis du fyller flushen, og da kan du justere odds deretter. Det vil da gjennomsnittlig komme 0,8 x $8 til etter river, og odds kan bare justeres opp med $6,4 til 19,4:4 (eller 4,85:1). Også disse odds er gode nok til at du skal spille flushdraget. Men hvis din motspiller er veldig tight og bare betaler inn $8 ekstra i 5% av tilfellene der flushen kommer, stiger potten bare med $o,4 i gjennomsnitt. Dermed er dine pottodds 13,4:4 (eller 3,35:1), dvs absolutt for lave. Hvis du ikke vet hvordan motspilleren spiller, bør du gjøre et kompromiss og sette odds et sted mellom disse verdiene.

Å regne outs

For å kunne beregne verdien av de pottodds du har, må du kunne regne ut hvor mange outs du har. En out er et kort som på flop, turn eller river forbedrer hånden din slik at du kan vinne potten. Hvis du bare kan vinne en pott hvis du fyller flush, har du 9 outs, fordi du allerede har fire av kortene og det finnes 13 kort totalt. Hvis du har en firekorts åpen straight, er det 8 kort som kan hjelpe deg, dvs 8 outs. Vi pleier å regne med at hver out gir 2,2% sjanse for å forbedre hånden, fordi det etter turn finnes 46 ukjente kort igjen i kortstokken, og 1 kort av 46 er 2,2% (46/100 = 2,173).

Hvis man på turn har et åpent straightdrag har man altså 2,2 x 8 = 17,6% sjanse for å få straight (egentlig noe lavere, 17,384%, men for rask utregning av odds holder det med å bruke 2,2% per kort som utgangspunkt). Hvis man er på floppen, er det ikke nok simpelthen å doble prosentsatsen for å fylle draget, noe som mange gjør. Hvis man dobler 17,6%, kan man tro at man har 32,2% sjanse for å få straight etter floppen, når sjansen i virkeligheten bare er 31,5. Dette kommer av at når man deler ut turnen er det 47 ukjente kort i stedet for 46. Gjør det derfor til en vane å justere odds litt ned når det er igjen to kort å kjøpe på. Det beste er å lære deg odds for alle drag utenat, slik at du slipper å regne mens du sitter i en pott.

 

Hvis du drar til: Sjansen for å fylle med 2 kort igjen til river i % Sjansen for å fylle med 2 kort igjen til river i % Sjansen for å fylle med 1 kort igjen til river i % Sjansen for å fylle med 1 kort igjen til river
1 out (fire like) 4,4% 22,4-1 2,2% 45-1
2 outs (tress) 8,4% 10,9-1 4,3% 22,3-1
3 outs 12,5% 7-1 6,5% 14,4-1
4 outs (hullstraightdrag 16,5% 5,1-1 8,7% 10,5-1
5 outs 20,3% 3,9-1 10,9% 8,2-1
6 outs 24,1% 3,1-1 13% 6,7-1
7 outs 27,8% 2,6-1 15,2% 5,6-1
8 outs (åpnet straightdrag) 31,5% 2,2-1 17,4% 4,7-1
9 outs (flushdrag) 35% 1,9-1 19,6% 4,1-1
10 outs (kåk och fyrtal) 38,4% 1,6-1 21,7% 3,6-1
11 outs 41,7% 1,4-1 24% 3,2-1
12 outs 45% 1,2-1 26,1% 2,8-1
13 outs 48,1% 1,1-1 28,3% 2,5-1
14 outs 51,2% 0,95-1 30,4% 2,3-1
15 outs (hus og fire like) 54,1% 0,85-1 32,6% 2,1-1
16 outs 57% 0,75-1 34,3% 1,9-1
17 outs 59,8% 0,67-1 37% 1,7-1
18 outs 62,4% 0,6-1 39,1% 1,6-1
19 outs 65% 0,54-1 41,3% 1,4-1
20 outs 67% 0,48-1 43,5% 1,3-1

Å satse

En meget vanlig feil blant nybegynnere er å satse i feil situasjoner og av feil grunn. Det finnes mange ulike årsaker til at man satser, og det er en fordel om man vet hvorfor man satser i hver bestemte situasjon. De to vanligste grunnene til å satse er enten at man vil gjøre en såkalt value bet, dvs at man satser fordi man tror at man har den beste hånden og derfor vil ha mer penger i potten, eller at man bløffer fordi man tror man har den dårligste hånden og derfor vil skremme bort andre spillere.

Bløff mot rett spiller

Det er meget viktig å satse på riktig tidspunkt og avstå fra å satse på feil tidspunkt. Mange dårlige spillere bløffer f.eks. alt for ofte, og insisterer på å forsøke å bløffe feil personer. Bløffe bør du gjøre mot spillere som kan kaste seg før det er tid for å vise kortene. Hvis du er i en pott mot en spiller som helst vil være med til showdown, bør du ikke bløffe. Slike spillere skal du derimot ikke la være å satse mot når du har en god hånd, nettopp fordi de gjerne betaler for å se den.

Unngå value bets mot tighte spillere

Når du er i en pott mot en tight spiller skal du helst unngå å gjøre value bets hvis du ikke har en veldig god hånd. Du må spørre deg selv om motspilleren vil syne med en hånd som er dårligere enn den du satser med, ellers er det ingen vits å satse mot en tight spiller. Det eneste du oppnår er å tvinge ham ut av potten. Dette gjelder spesielt på river, der du skal være forsiktig med value bets mot tighte spillere fordi de som regel bare vil syne hvis de har en bedre hånd enn du selv.

Semibløffer

Å satse når man bare har et drag kalles for en semibløff. Med mindre du er en meget dyktig spiller, bør alle bløffer du gjør på floppen eller på river være semibløffer (på river kan du av og til gjøre virkelige bløffer). Når du bløffer må du regne ut omtrentlige odds for at den andre spilleren skal kaste kortene sine. Før river er det sjelden man har pottodds for at en ren bløff skal fungere, og derfor bør du bare semibløffe før river. Hvis du har et flushdrag kan du legge odds for at du skal fylle flushen til odds for at den andre spilleren skal kaste seg, og på denne måten får du betydelig bedre odds.

For å gi et eksempel: la oss si at du spiller Limit Hold’em, blindene ligger på 10/20, og du har A♣10♣ på hånden. I potten ligger det 50 chips og floppen var 5♥8♣Q♣. Du skal handle før din motspiller og du beregner at det er ca. 25% sjanse for at han kommer til å kaste seg når du satser. Pottodds på din satsning er 2,5:1, idet det koster deg 20 å vinne en pott på 50. Odds for at din motspiller skal kaste seg er hele 3:1, dvs for høye for å gi grunnlag for en ren bløff. Med flushdraget har du nesten 20% sjanse for å få flush på turn hvis motspilleren syner. Hvis du legger sammen 25% sjanse for at han kaster seg, med 20% sjanse for at du vinner om han ikke kaster seg, har du en vinnersjanse på 45%. Odds er dermed ca. 1,2:1. Da har du med andre ord mer enn nok odds for å satse.

Hvis du også regner med dine to overkort som outs, samt muligheten til at motspilleren passer (checker) på turn og gir deg enda en mulighet til å få flush, blir oddsen enda bedre. I de fleste situasjoner er det ikke like lett å finne et godt grunnlag for en semibløff som i denne situasjonen, og det er også sjelden at odds øker så mye som i dette eksemplet, men semibløffen er allikevel et godt redskap for å vinne ekstra potter. Du bør være forsiktig med å semibløffe for ofte, ellers tar det ikke lang tid før andre spillere å forstå hva du holder på med, og da synker oddsen fort for at du skal lykkes med dine semibløffer.

Å satse preventivt

Noen ganger bør man satse preventivt. I NL gjør du det for å forhindre noen i å satse en mye høyere sum enn den du vil se draget ditt for. I Limit og i PL gjør du det for å forhindre at noen satser i neste runde. Hvis du vil forhindre at noen satser i neste runde, og på denne måten se riverkortet gratis etter turnen, må du huske at en preventiv satsning i denne situasjonen bare fungerer dersom du sitter i posisjon. Hvis du sitter i posisjon og vil se river litt billigere, kan det til og med være fornuftig å legge inn en høyning på floppen av og til dersom din motspiller ikke er spesielt aggressiv men har rukket å satse før det ble din tur.

Hvis du har et drag og mistenker at det ellers vil bli for dyrt på turn hvis du ikke får draget inn før det, kan en slik satsning være en god idé. Slike preventive satsninger fungerer sjelden dersom man sitter i en tidlig posisjon, fordi at om man deretter passer på turnen viser man sin svakhet og oppmuntrer motspilleren til å satse.

Å satse for å få informasjon

Av og til kan det være en god idé å satse for å få frem informasjon om en annen spillers hånd, for å spare penger i andre runder ved å kaste en ganske god hånd.

Et eksempel: Du har AQ og sitter i midtposisjon. Du syner BB. En tight spiller i en senere posisjon høyner etter deg, og du beslutter deg for å syne. Floppen kommer A84, rainbow. Du mistenker da naturligvis at spilleren etter deg kan ha AK, men han kan også ha f.eks. JJ, QQ eller AJ for den saks skyld. Hvis du passer her og lar ham satse, betyr dette at du antakelig må syne en satsning også i neste budrunde, uten å vite noe mer om hvilken hånd din motspiller har. Hvis du derimot satser her er det sannsynlig at du blir høynet hvis motspilleren har en bedre hånd enn AQ, og da kan du kaste deg. På denne måten slipper du å betale hele veien til river.

For å satse for å få informasjon må du være sikker på hvilken type spiller din motspiller er. Hvis han er en aggressiv spiller er det sannsynlig at han høyner selv med en dårligere hånd enn AQ, og da er det meningsløst og legge inn en informasjonssatsning. I slike tilfeller kan det av og til være bedre å benytte seg av en check-raise for å få informasjon (spesielt i NL). Kaster han seg, hadde han den dårligste hånden. Hvis han syner, er dine AQ sannsynligvis den beste hånden. Hvis han høyner deg igjen, har du fremdeles kommet ut av det billigere enn om du hadde spilt hånden helt til river. Du bør allikevel være forsiktig med å bruke check-raise for å få informasjon, og du må være forberedt på å kaste deg. Det er lett å fange seg selv i en pott som man ikke burde spille, spesielt dersom man spiller Limit.

Slowplaying

Av og til har man en god hånd og vil få så mye betalt som mulig for den. Da kan det være på sin plass med ”slowplay”. Det er en risikabel strategi, og du bør være veldig restriktiv med den, fordi du ikke vil gi motspillerne sjansen til å kjøpe vinnerhender helt gratis. Samtidig er det viktig å benytte slowplay innimellom, til dels for at ditt spill ikke skal være forutsigbart, og til dels fordi det i mange sammenhenger er den eneste måten å få betaling på. Du kan enten benytte slowplay når du sitter med et høyt par, som f.eks. KK eller AA, allerede før floppen. Hvis du gjør det, så må du være forberedt på å kaste hånden din (hvis du har KK og det kommer et Ess på floppen), hvis det blir åpenbart på floppen eller turnen at du kan risikere å tape mye penger på denne hånden. Spillere som ikke er disiplinerte nok taper som regel mye når de forsøker å smygspille sine høye par, for deretter ikke å kaste taperhånden tidlig nok.

Situasjoner da slowplay kan være riktig

Andre situasjoner der du kan benytte slowplay er når du treffer et monster på felleskortene, dvs at floppen gir deg en enormt god hånd. I disse situasjonene er det noen ting du må ta hensyn til. Hvis du risikerer å bli utkjøp, f.eks. om du flopper høy straight og det finnes et flushdrag ute, så bør du satse. Hvis du vet med deg selv at du klarer å kaste en straight når flushen kommer opp, kan du benytte slowplay også her. De beste situasjonene å smyspille er når du treffer en nut (best mulige hånd) som er vanskelig å oppdage, samtidig som det ikke finnes noen drag som kan true hånden din. Hvis du f.eks. har 6♣8♣, og floppen kommer 457 rainbow, er dette en utmerket anledning til å smygspille for senere å kunne vinne litt større innsatser på turn og/eller river (men vær forsiktig hvis du har smygspilt en straight eller en flush og felleskortene inneholder et par på turn eller river, for dette kan gi en annen spiller hus). Hvis felleskortene derimot er åpenbare, f.eks. hvis du sitter med AK og floppen kommer AA5, kan det ofte lønne seg IKKE å smygspille, fordi mange spillere nettopp forventer seg at en motspiller med et Ess på hånden vil smygspille. Mange spillere vil tolke din satsning som en aggressiv bløff og spille sine betydelig dårligere hender mot deg.

Den eneste situasjonen der du ALLTID bør benytte slowplay er når du på flop eller turn får en kjempehånd som ikke kan slås, og det er usannsynlig at du får betalt med mindre du smygspiller. Hvis du sitter i posisjon må du allikevel alltid sørge for å satse på river.

Ulike spilletyper

Man pleier å dele pokerspillere inn i 4 kategorier:

  • Loose-Aggressive
  • Tight-Aggressive
  • Loose-Passive
  • Tight-Passive

Å være loose betyr at man spiller mange hender og å være tight betyr at man spiller får hender. Å være aggressiv betyr at man spiller hendene aggressivt (satser og høyner oftere enn man syner og passer når man spiller en hånd). Å være passiv betyr at man spiller sine hender passivt (dvs at man syner og passer for det meste). En såkalt calling station(stoppested) er en spiller som er loose-passive, dvs at han spiller mange hender og i hovedsak spiller dem ved å syne andres innsatser.

Det er stor forskjell på hvor vanskelige de ulike typene motspillere er å møte, og du må tilpasse spillet etter hvilken type spillere du møter i en pott, i hvilken posisjon de sitter i forhold til deg selv, og hvem de andre spillerne er. De vanskeligste spillerne å spille mot er som regel de som er loose-aggressive og de som er tight-aggressive. Spillere som er loose-passive eller tight-passive anses som de enkleste å spille mot. Nedenfor følger noen enkle råd om hvordan man kan spille mot de respektive spillertypene.

1. Loose-Aggressive – Spill forsiktig mot en slik spiller. Spillere som er loose-aggressive har en tendens til å overvurdere sine hender, men dersom du spiller aggressivt tilbake vil de ofte tvinge deg til å kaste gode hender som du ellers ville ha vunnet med. Hvis du sitter i en dårlig posisjon rett imot en loose-aggressive spiller er det derfor best å være veldig forsiktig med hvilke hender du spiller, fordi han som regel vil sørge for at det koster deg mye å se en showdown. Hvis du sitter i posisjon bør du fremdeles hovedsaklig spille dine beste hender, men du kan være litt løsere og spille litt flere halvgode hender. Disse halvgode hendene bør spilles ved å syne motstanderen, hvis du kan finne en måte å gjøre dette forholdsvis billig, og hvis du tror det er gode muligheter for at motspilleren ikke har en så god hånd som han forsøker å formidle. Du bør generelt syne litt mer mot en loose-aggressive spiller, og satse litt mindre. Å bløffe mot en slik spiller bør du være meget forsiktig med.

2. Tight-Aggressive – En slik spiller vil helst spille gode hender, og han er ofte ganske smart med de hendene han velger å spille. Spill litt mer aggressivt mot denne typen spiller enn mot en spiller som er loose-aggressive. Å syne ned denne typen spiller fungerer som regel dårlig, da de for det meste satser med gode hender. En spiller som er tight-aggressive kaster som regel hender som bare er halvgode hvis en annen spiller får lagt inn en høy satsning først. Derfor er det ofte kanskje lønnsomt å satse med en semibløff eller en halvgod hånd mot en slik spiller. Hvis han hugger tilbake har denne spilleren enten en god hånd, eller et godt drag, og da bør du være forberedt på å kaste deg.

3. Loose-Passive – Denne typen spiller skal man som en regel møte med å satse både på gode og halvgode hender. Denne spilleren syner alt for ofte med dårlige kort, og dermed skal man sørge for å få godt betalt når man selv har en god hånd. Derimot bør man aldri, eller nesten aldri, bløffe en slik spiller, fordi de syner nesten hva som helst.

4. Tight-Passive – Mot denne typen spiller bør man satse ofte og mye. Man bør også bløffe ofte, fordi det er lett å stjele både deres blindes innsatser og de de har lagt i potten etter blind. Hvis du ikke lykkes i å få en tight-passive spiller til å kaste seg, bør du være forsiktig. Dette betyr nesten alltid at han har en god hånd. Hvis du er rimelig sikker på at spilleren sitter med et drag, kan du forsøke å bløffe igjen etter turn, men ellers bør du som regel kaste deg på dette stadiet dersom du ikke har noe bra. Hvis du har en halvgod hånd er det beste at du bare passer potten hele veien frem til showdown

Når du spiller en hånd med to eller flere spillere, må du ta hensyn til deres respektive posisjoner.

Eksempel: La oss si at du sitter med ♣10♣ i midten og har en spiller som er tight-aggressive foran deg, samt en spiller som er loose-aggressive etter deg. Hvis floppen er ♣8♥3♣ sitter du med en ganske god hånd, med et åpent straight-drag og to overkort. Hvis du bare hadde hatt en tight-aggressive spiller foran deg, og ingen spiller etter deg, burde du ha satset etter at motspilleren passet. Hvis han hadde satset hadde det kanskje vært en god idé å høyne med en semibløff. Men med en spiller bak deg, som dessuten er loose-aggressive, kan du nesten ikke gjøre noe annet enn å passe. Hvis spilleren foran deg har satset, bør du nesten alltid kaste deg. Dette er fordi spillere bak deg, som er loose-aggressive, kan tenkes å spille nesten hva som helst, og gjerne kan ha truffet floppen (selv om det kun er lave kort ute). Selv om han ikke har truffet floppen kan han fremdeles bestemme seg for å høyne etter at du har synet den tighet spillerens satsning, og dermed tvinge deg ut av potten. Hvis det derimot er en loose-passive spiller som sitter etter deg, og den tighte spilleren foran deg satser, er det ofte best å bare syne, ettersom spilleren etter deg antakelig ikke kommer til å høyne, men ganske sikkert vil syne. Hvis spilleren etter deg syner, har du gode forutsigbare pottodds fordi spilleren bak deg sannsynligvis kommer til å forsette å syne selv om du skulle få fylt en straight.

Når du spiller en hånd må du alltid ta hensyn til hvilke spillertyper du møter og hvor de sitter i forhold til deg. Derfor bør man under spillets gang være oppmerksom på sine motspillere slik at man kan plassere dem i en spillerkategori.

Turneringer

Økning av blindene gjør at turneringsspill skiller seg fra annen poker, og for å bli en fremgangsrik turneringsspiller må du forstå og innrette deg etter hvordan økningen av blindene påvirker spillet. Den stadig økningen av blindene setter deg hele tiden under press for å øke bankrullen, og du må alltid tilpasse spillestilen din til størrelsen på bankrullen og til størrelsen på dine motspilleres bankruller. I turneringer forsøker mange spillere for tiden kun å finne situasjoner der de kan gå all-in før floppen med hender som AK eller TT, i showdowns som veldig ofte er nærmest 50/50. For en mindre erfaren spiller er dette en god strategi (fordi han ikke risikerer å bli utspilt etter floppen), men en god spiller kan ofte finne mye bedre odds enn dette og anledninger til å spille ut sine motstandere etter floppen.

Det krever mye flaks å vinne turneringer kun på kronerulling, der man satser hele sin bankrull. Å vinne en turnering krever uansett mye flaks, men man kan påvirke hvor mye flaks man behøver å ha for å få betalt i en turnering. Disse all-in spillere er også veldig fokuserte på å vinne akkurat den turneringen de spiller. Det er derimot ikke nødvendigvis den beste strategien å satse på å vinne turneringen. I turneringer med store deltakerantall, der kanskje 10% av deltakerne får penger til slutt, kan det ofte være mer lønnsomt å fokusere på å overleve så lenge som mulig, heller enn å ta unødvendig risiko med sin bankrull for å vinne turneringen. Dette kommer av at den som kommer på femteplass får mer betalt i forhold til sin prestasjon enn den som kommer på førsteplass.

Alle turneringsarrangører har ulike formler for utbetaling av penger, og ikke alle er matematisk perfekte. I en perfekt utbetalingsplan burde alle vinnere få betalt etter sin prestasjon, eller muligens burde de som kommer lengst få utbetalt litt mer i forhold til sin prestasjon enn de som ryker ut tidligere. Dersom den som kom på førsteplass får 25% etter å ha slått ut 100% av motspillerne, burde kanskje den som kommer på femteplass få 4,5% for å ha slått ut 19% av motspillerne. Men som regel ser ikke utbetalingene slik ut. De heller i stedet motsatt. Dette gjør f.eks. at den som vinner og har spilt ut 100% av de andre spillerne får 25% av premiepengene, mens den som kommer på femteplass og har spilt ut kun 19% av motspillerne får hele 6% av premiepengene. Slik ser det som regel ut, og da er det matematisk mer korrekt å satse på å overleve enn på å vinne, fordi risikoen man tar for å kunne vinne ikke oppveies av belønningen. Mer om dette i avsnittet om sluttfasen i turneringer.

Hvorvidt du velger å satse på å tjene så mye penger som mulig eller å vinne så mange turneringer som mulig, avhenger av hva du vil ha ut av ditt pokerspill. Penger eller ære. Hvis du spiller hundre turneringer med hundre startende hvert år, er det som regel bedre økonomisk å komme på femteplass 10 ganger enn å vinne 2 ganger. Det faktum at så mange turneringsspillere lar egoet styre over lommeboken, eller at de helt enkelt ikke har satt seg inn i matematikken for utbetalinger i turneringer, kan komme din økonomi til gode hvis du er beredt til å spille for premieplasser i stedet for å komme aller først.

Innledende fase

I begynnelsen av en turnering er det for de fleste spillere (de som er disiplinerte eller som ikke behøver å ha en stor bankrull for å spille godt) en fordel å spille tight, fordi man har en stor bankrull i forhold til blindene. Normalt har man en drøy time på seg til å finne en hånd som kan forbedre bankrullen betraktelig, før blindene øker til et punkt der man tvinges til å spille flere hender. Selv om spillet i en turnering er aggressivt helt fra starten (spesielt i turneringer på Internett med billige innkjøp), behøver man ikke la seg rive med av det høye tempoet, og det lønner seg ofte heller ikke å ta risiko for å skaffe seg en stor bankrull tidlig. Hvis man har litt flaks kan man allikevel doble bankrullen både en og to ganger tidlig i turneringen. Man kan gjerne se noen billige flopper med spekulative hender som små par og sekvenskort i samme farge, for å få sjansen til å knekke en annen spiller og doble opp bankrullen. Derimot skal man være forsiktig med hender som Ax.

I begynnelsen av en turnering koster det normalt ikke så mye å se en flop, og mange spillere kommer til å se floppene med uventede hender. Hvis man f.eks. har AK og floppen kommer 47A, er det surt å tape hele bankrullen til noen som har spilt 44. Risikoen for at dette skal skje er størst i begynnelsen av turneringen. Man bør være forsiktig etter floppen hvis man kun har høyeste par med en høy kicker. Mange spillere overvurderer sterkt et høyt par i begynnelsen av turneringer. Hender som AK og AQ er naturligvis fremdeles spillbare, men man må være forsiktig med hvordan man spiller dem.

I midten av turneringen

Etter 1 til 2 timer pleier størrelsen på blindene å nå punktet der de er prosentvis store i forhold til gjennomsnittlig bankrull. Dersom man på dette tidspunktet har en bankrull som er større enn gjennomsnittet, pleier det å lønne seg å spille litt flere hender enn tidligere, for å stjele en og annen blind. Det blir også viktigere å forsvare sine egne blinder. Spillet pleier generelt å bli mer aggressivt, så du bør være oppmerksom på at andre spillere lett ser gjennom deg dersom du spiller for aggressivt. Det er derfor viktig å skifte tempo og forsøke å fremstå som ikke alt for aggressiv, fordi dette bare gjør at dine motspillere blir oppmuntret til å spille flere hender mot deg. Hvis du blir oppfattet som en aggressiv spiller, risikerer du å bli tvunget til å gamble hele bankrullen din i 50/50-situasjoner, hvilket er langt fra optimalt.

Hvis du har en stor bankrull, bør du også konsentrere deg om å angripe små bankruller. Spillere som har små bankruller har betydelig mindre spillerom når de skal forsvare sine blinder, for det meste blir de tvunget til å kaste seg. Når de får en god hånd går deg som regel all-in før floppen. Hvis din bankrull er stor nok i forhold til de små bankrullene, og de små bankrullene er små nok i forhold til blindene, har du ofte gode pottodds for å angripe de små bankrullene, selv om du av og til må spille med litt dårligere odds mot deres all-in. På den annen side bør du helst unngå store bankruller. Man vil helst ikke havne i situasjoner der man må risikere hele bankrullen, med mindre man har en monsterhånd, fordi man risikerer å ryke ut av turneringen.

Hvis man har en mellomstor bankrull bør man fremfor alt være forsiktig med å spille spekulative hender som små par og sekvenskort i samme farge, og man bør spesielt være forsiktig med å spille Ax i samme farge med mindre kicker er høy. I midten av turneringen, når blindene begynner å bli store, er det sjelden man får pottodds til å se en flop med slike hender (får man pottodds når man har en spekulativ hånd, vanligvis i en sen posisjon, bør man ta dem). De fleste potter som spilles etter den innledende fasen, spilles shorthanded, og man bør derfor holde seg til hender som kan spilles godt shorthanded hvis man har en liten bankrull. Hvis man har en meget stor bankrull kan man gamble litt med spekulative hender for å få muligheten til å slå andre spillere, men med en mellomstor bankrull bør man helst holde seg unna problemer.

Hvis man derimot har en liten bankrull, dvs en bankrull på mindre enn 10 ganger BB, er valgmulighetene færre. Hvis man spiller en hånd er man i prinsippet alltid potcommited (fanget i potten) hvis det har vært høyning før floppen, og det er nesten alltid noen som høyner før floppen. Derfor bør man lete etter en mulighet der man kan legge alle sine spillemerker før floppen, og det bør helst være en selv som høyner all-in. Her bør man lete etter en hånd som står seg ganske godt mot en motspiller. Når man går all-in med en liten bankrull blir man som regel synet. Mange spillere velger her å gå all-in med hender som A7 og 44. Det kan diskuteres om dette er så klokt. Når man går all-in vil man helst ha bedre odds enn 30:70, det skal helst være 50:50 eller bedre. Når man går all-in med f.eks. A6, er risikoen overhengende for at man blir synet av noen med f.eks. A10, og da er odds som sagt 30:70. Hvis man går all-in med 22, tar man en enda større risiko. Motspilleren som syner vil alltid ha to overkort, og dette er en 50:50 situasjon. Ofte har han et overpar, noe som gir deg odds på 20:80. Å gå all-in med en hånd der man i beste fall har odds på 50:50 bør unngår, helst bør man selv være favoritt. Derfor bør man vente til man får en god hånd, åtterpar eller høyere, eller A med J kicker eller bedre.

Selv om man ikke er favoritt når man går all-in, er det en fordel om man ikke deler noe kort med motstanderen. A6 mot A10 er blant de verste situasjonene man kan ha, det er bare verre å ha et par mot et overpar. Hvis bankrullen er i ferd med å bli så liten at man ikke lenger er redd for noe, kan det være bedre å gå all-in med en hånd som sjeldnere deler noe kort med motspilleren, men som også veldig sjelden er favoritt. Vi anbefaler at du heller går all-in med 67 i samme farge enn A6 i ulike farger når din bankrull er under 5 ganger BB, fordi at selv om du er underdog på 40:60, deler du ingen kort med motstanderen. Om dette er en korrekt strategi eller ikke er kontroversielt.

Det kan også diskuteres hvor lenge man bør vente, og det avhenger litt av hvor aggressivt bordet er. Hvis man venter for lenge før man går all-in, forsvinner mulighetene for at andre spillere kaster seg før floppen, fordi det koster dem for lite å syne. Og å tape hele bankrullen på å betale blindene er blant de tåpeligste måtene å tape en pokerturnering. Hvis spillet er passe tamt på bordet, kan man senke kravene til hendene man går all-in med litt ned, og håpe at man kan kjøpe en blind.

En annen mulighet man skal følge med på er situasjoner der man får gode pottodds selv med en dårlig hånd. Hvis f.eks. to små bankruller og en stor bankrull har gått all-in før deg, er sjansene gode for at du får gode pottodds selv med en dårlig hånd. Hvis du f.eks. har 67 i samme farge og de andre 3 spillerne sitter på AT, JQ i samme farge, og AK i samme farge, har du (hvis du har din egen farge – ikke delt med andre) 26,6% sjanse for å vinne hånden. Hvis det i tillegg ligger en ekstra blind i potten, får du gode pottodds, og hvis du vinner hånden har du en bedre bankrull enn om du hadde vunnet en all-in mot bare én motspiller.

En lignende situasjon har du dersom et par personer har synet BB og en stor en stor bankrull deretter har høynet eller gått all-in. I denne situasjonen er det ganske sannsynlig at ingen andre enn du kommer til å syne, og da kan det være verdt å gå all-in med en ganske dårlig hånd, idet de ekstra blindene gir ekstra pottodds. La oss si at du har en bankrull på 10.000, og at blindene ligger på 1.000/2.000. Hvis 2 personer har synet BB ligger det 7000 i potten når vi regner med antene og det sitter ni personer ved bordet. Hvis en spiller så går all-in med 40.000 sjeotnger før det er din tur, koster det deg 10.000 å spille om en pott på 27.000 (7.000 + 10.000 + dine 10.000). Pottodds er 17,9:10. Da kan det være vel verdt å syne med f.eks. en så dårlig hånd som 48 offsuite, hvis du tror at ingen etter deg vil syne, fordi du har 32% sjanse for å vinne selv om du møter AK i samme farge. Dette er egentlig ikke gode nok odds til å syne, men det er ofte vanskelig å finne et bedre tidspunktet når man har en liten bankrull. Hvis du i stedet har 67 i samme farge mot AK i ulike farger, har du 42% sjanse for å vinne, eller 4:6, noe som er fullgode odds.

Sluttfasen

Rett før pengene pleier spillet å bli tightere i de fleste turneringer, selv om blindene på dette tidspunktet oppmuntrer til ganske aktivt spill. Hvis du har en stor bankrull kan du utnytte at så mange spillere med små bankruller helst ikke vil ryke ut før pengene begynner å bli utbetalt, og dermed kan du stjele en og annen ekstra blind. Det samme gjelder til en viss grad dersom du har en middels stor bankrull. Men vær forsiktig, fordi mange av de store bankrullene ofte vil høyne din høyning igjen før flop hvis du forsøker å stjele fra en midtposisjon. Du bør derfor passe på å ha ganske gode hender for å høyne før floppen med kun en middels stor bankrull, ellers må du være forberedt på å kaste deg. Det er ikke spesielt moro å kaste seg etter å ha høynet på dette tidspunktet, fordi din høyning før floppen vil utgjøre en stor del av din bankrull. Vær forberedt på at det kommer til å bli konkurranse om de små bankrullenes blinder.

Hvis du har en liten bankrull kan det i sluttfasen være fornuftig å endre din strategi noe i forhold til hvordan du spilte i midtfasen, spesielt hvis du spiller på Internett, der du som regel kan holde oversikt over dine omgivelser. Når det er mulig å holde oversikt over de andre små bankrullene kan det være meget fordelaktig å gjøre dette hele veien fra tidspunktet da det er noen spillere igjen som skal ryke ut for at de øvrige spillere skal få inn penger, til du sitter heads up og spiller om å vinne turneringen. På dette tidspunktet er det mye penger å vinne for den som er flink til å overleve.

For å gi et eksempel: la oss si at det er 51 spillere igjen i turneringen og 50 får betalt. Du har en bankrull på 15.000 sjetonger, og blindene er 2000/4000. DU er med andre ord shortstacked, du har så vidt BB igjen, og i denne situasjonen ville du i midten eller i begynnelsen av turneringen ha gått all-in med nesten hva som helst dersom du fikk en anledning. Men du har nettopp betalt din blind, og du kan nå spille sju hender før du blir tvunget til å betale BB igjen. Derimot finnes det fire andre spillere som har mindre bankruller enn din, de to minste er bare på 4.600 og 5.200, og begge kommer til å få BB innen tre hender. Det er altså meget sannsynlig at noen av dem kommer til å ryke ut innen kort tid, hvilket gjør at du får betalt i turneringen. Hvis du nå får AK i samme farge i neste hånd, er det som regel fornuftig å kaste dem enn å gå all-in, hvilket man ellers ville ha gjort. Plassene 50-41 betaler alle like mye, og hvis du dobler opp med AK i samme farge har du fremdeles en liten bankrull, og det er ikke mye mer sannsynlig at du vil nå finalebordet og der få mer betalt enn hva du får på enn plass 50-41 enn om du kaster dine AK i samme farge. Hvis du kaster dine AK i samme farge er du derimot så godt som garantert å få betalt i turneringen.

Denne logikken kan du bruke for hver plass der premien øker. Hvis man er flink til å holde oversikt over de andre spillerne med små bankruller, samtidig som man har litt flaks, kan man av og til komme blant de best betalte eller til og med vinne en turnering, uten noensinne å risikere sin bankrull i en situasjon der premiesummen din øker etter at neste spiller ryker ut.

Finalebordet

På finalebordet øker som regel premiesummene drastisk for hver spiller som ryker ut, og her er det derfor enda viktigere å være god til å overleve. Samtidig vil bordet bli shorthanded så først et par spillere har røket ut, og da vil blindene bli ekstra tunge å bære, fordi man betaler blindene oftere og oftere. Spillerne tvinges dermed til å spille flere hender. Finalebordet er en balansegang uansett hvor stor bankrull man har, men taktikken er selvfølgelig litt forskjellig mellom en liten og en stor bankrulle. Hvis man har en liten bankrull er taktikken nesten den samme som i tidligere deler av sluttfasen, bortsett fra én detalj.

Det er mer verdt å doble opp bankrullen på finalebordet, fordi premiesummene nå øker mye for hver plassering, i stedet for å bare å øke litt for hver tiende plass som tidligere i turneringen. Det blir derfor vanskeligere å vurdere om man skal satse på en god hånd for å fordoble bankrullen, eller vente på at en annen spiller med mindre penger skal ryke ut. Noen ganger kan det være best å vente også på at større bankruller enn ens egen skal ryke ut, hvis disse spillerne spiller uvørent og tar mange sjanser. Hvis de andre spillerne derimot spiller god poker, er det bedre å gå hardere ut og satse på å doble opp.

Hvis du har en middels stor bankrull er det et spørsmål om å vente på riktige tidspunkter. Som vanlig når man har en stor bankrull, handler det mest om å skyte på små bankruller når man har halvgode hender, og å angripe større bankruller når man har et riktig god hånd. Hvis man taper en pott med en god hånd, vil man alltid gi seg selv en sjanse til å gjøre comeback. Hvis man derimot taper hele sin bankrull mot en større bankrull, når man har AA, kan man ikke gjøre noe annet enn å forbanne sin egen uflaks og satse på neste turnering. Et godt tips for å øve opp ferdighetene dine før et finalebord er å spille Sit & Go’s.

Turneringer med Re-buy

I turneringer med rebuy (nyinnkjøp) kan man som regel få kjøpe nye sjetonger den første timen, enten når sjetongene tar slutt, eller når antall sjeotnger går under en bestemt grense. Når tiden for rebuy er over pleier man også å kunne gjøre en addon (tillegg), og kjøpe seg noen ekstra spillemerker uansett hvor stor bankrull man har. Man må selv vurdere hvorvidt man skal gjøre rebuys eller addons. Generelt kan man si at om det er rett å gjøre mange rebuys eller ikke beror på motstanden, samt på hvor mange rebuys andre spillere gjør i snitt. Er de andre spillerne ivrige, uvørne og gjør mange rebuys, er det som oftest best å spille tight og gjøre få rebuys. Dette avhenger av to forhold; A: at du betaler en mindre andel av premiepotten enn de andre spillerne for mer eller mindre samme vinnersjansen, og B: de andre spillerne spiller sannsynligvis veldig løst hvis de gjør så mange rebuys, og da gjør man rett i å vente på gode hender. Hvis man venter på gode hender ved et slikt bord, behøver man sjelden gjøre noen rebuys. Hvis motstanden er svak, dersom dine motstandere ofte betaler med dårlige hender og du har fått dine favoritter knekt flere ganger slik at du må kjøpe flere sjetonger, så skal du selvfølgelig gjøre det. Man skal ikke ta unødvendige sjanser og gamble på å bygge opp en stor bankrull tidlig bare fordi det er en rebuyturnering og man kan kjøpe nye sjetonger.

Hvis det derimot er passivt spill kan det være på sin plass å ta litt større sjanser, og dermed risikere å måtte gjøre rebuys, for hvis man har en stor bankrull etter pause i en turnering der folk spiller forholdsvis tight, har man mer bruk for sin store bankrull enn i en turnering der folk spiller aggressivt.

Du bør la bankrullen din bestemme om du skal gjøre addon eller ikke. Dersom en addon ikke påvirker din bankrull nok i forhold til hva den koster, er den ikke verdt å betale for. Hvis du f.eks. har 15.000 spillemerker, kun har gjort ett innkjøp fra før, og en addon skyter til 2.000 nye merker, er den neppe verdt å gjøre. Dersom du gjør en addon her vil du doble innkjøpet ditt for å øke bankrullen med 13%. Hvis du derimot har 8.000 merker og du har gjort 3 rebuys, er en addon på 2.000 merker vel verdt å ta med seg, ettersom du øker din bankrull med like mye, dvs 25%.

Viktige spilleregenskaper

Selvfortåelse – det er en fordel for alle pokerspillere å kjenne seg selv og sine egne begrensninger. Dette kan hjelpe til å unngå mange feil som man ellers ville ha gjort. Uten en viss selvforståelse er det vanskelig å unngå å spille udisiplinert, å miste kontrollen, eller å kompensere og tilpasse sitt spill etter de personlige forutsetninger man har.

Menneskekunnskap – hjelper når man skal dele sine motspillere inn i spillertyper. For å dele sine motstandere inn i spillertyper når man spiller på Internett er menneskekunnskapen ikke fullt så viktig, men hvis man vil legge til opplysninger ut over de fire grunnleggende spillerkategoriene blir den desto viktigere. Hvis man spiller live er det også en fordel med menneskekunnskap, da det blir lettere å oppdage tegn og lignende.

Hode for matematikk/god hukommelse – et hode for matematikk er en fordel, for å regne ut odds og prosenter korrekt, eller nær korrekt, under spillets gang. Hvis man har en god hukommelse og i stedet kan memorisere ulike odds, kan man klare seg godt med det selv om man ikke er så god i matematikk. Dyktige matematikere har alltid en viss fordel, for de kan se små nyanser når de regner odds som den som bare kan tabeller vil overse.

Oppmerksomhet – det er viktig å være oppmerksom så man ikke bare kan lese andre spillere, men også situasjoner. Den som ikke kan lese andre spillere får vanskeligheter med å konsentrere seg om sine motstandere, men dette kan til en viss grad kompenseres dersom spilleren er god til å oppfatte situasjoner. Med å lese situasjoner mener vi å kunne danne seg en oppfatning, basert på hva som ligger på bordet og hvordan de andre spillerne har handlet tidligere, om hvilke hender de andre spillerne kan ha og hvordan man selv best skal fortsette å spille sin hånd.

Mot – en spiller bør ikke være redd for å tape pengene sine, da dette innvirker negativt på spillet hans. Hvis man er redd for å tape penger, kan man ikke spille fullt ut, spesielt ikke i NL. Dette betyr derimot ikke at man skal være uforsiktig med sine ressurser, men bare at man skal være forberedt på å risikere pengene sine når man har fordelaktige odds. God administrasjon av bankrullen hjelper. Hvis man kun spiller en liten del av sin bankrull, behøver man aldri være redd for å tape.